NRK-programmet Språkteigen hadde kåring av årets ord i sendingen 18. desember. Juryens to medlemmer, språkprofessor Sylfest Lomheim og programleder Torunn Myhre, var ikke blitt enige. Lomheim (langt tilbake medarbeider i NRK sportsrevyen) gikk inn for ordet doping, Myhre ville ha skam. Lomheim hadde etter mitt syn den overlegent beste begrunnelsen. Men han mente at programlederen måtte ha det avgjørende ordet, og så ble det skam. Og alle er sikkert enige i at tittelen på en ungdomsserie på NRK har langt større betydning nasjonalt, internasjonalt og når det gjelder konsekvenser enn et filleord som doping …
I samtalen før den endelige kåringen kommenterte juryen andre ord som hadde vært oppe til diskusjon, bl. a. Panama Papers. Uttrykket var “merkelappen” på en sak aviser i flere europeiske land samarbeidet om, og i den sammenhengen er det forståelig at alle brukte et felles engelsk uttrykk i stedet for ulike uttrykk på de respektive språk. Men hva er den norske oversettelsen av Panama Papers? Språkteigen kalte det konsekvent for Panama-papirene. For meg høres det ut som en litt for lite gjennomtenkt oversettelse, på linje med administrasjonen når man omtaler regjeringen i USA. Panama Papers omtalte det “papirene” inneholdt av opplysninger, og da synes jeg Panama-dokumentene er en bedre oversettelse. Det var da heller ikke papirer i fysisk forstand, men elektroniske dokumenter.
Oversettelsen spiller nok liten rolle. Fremtiden foregår mer og mer på engelsk, slik du kan se i det tidligere innlegget Norwenglish 1.
___________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg. |
Til innholdsliste for denne utgaven
.
Det er så mange kåringar no ved årsslutt. Og skam og doping er gode nok kandidatar. Men eitt ord, -og det er i alle fall ei ny samansetjing, har sigla opp siste halvåret: post-truth – ofte gjengjeve som post fakta på norsk, eller postfaktuell. Det skurrar litt i omsetjinga, synest eg. Men uansett: fenomenet skremmer meg. Og eg er redd me kanskje vil sjå meir av dette komande året?
Postfaktuell kan høyrest ut som noko ein treng frimerke til. Wikipedia forklarer kvifor det ikke er slik.
Faktafri er eit framlegg til omsetjing, men får ikkje fram det ordet postfaktuell ymtar om at påstanden (kanskje) tar utgangspunkt i noko sant.