Tenk deg at du våkner av dette:
Når jeg hører denne lyden, får jeg følelsesmesige reaksjoner, selv om det bare er en prøve, og også under arbeidet med dette innlegget. Folk i Vadsø hørte lyden forrige torsdag:
Mandag var 9. april, og selv om jeg ikke var født på denne datoen i 1940, har jeg et spesielt forhold til dagen, og har hatt det siden jeg gikk på folkeskolen. Det skyldes nok at foreldrene mine snakket om det tyske angrepet på Norge. Hjemme hadde vi reportasjebøker utgitt rett etter krigen, og jeg leste bøkene som Max Manus og Oluf Reed Olsen hadde skrevet om sine krigsopplevelser, og som sto i bokhyllen. Da far var godt opp i 80-årene, skrev han om sin tid som “kjøpmann på hjørnet” i Bjerregaards gate i Oslo, og fortalte også om hvordan han opplevde 9. april 1940. Da var han 27 år gammel og bodde på hybel i Oslo sammen med en søster og en bror.
Leo Ajkic var åtte år gammel da krigen i Bosnia-Hercegovina brøt ut. Flyalarmen var noe av det han fortalte om i NRK-programmet Datoen:
Han beskriver den samme typen alarm som jeg hørte i nyhetsinnslag fra Israel på den internasjonale holocaustdagen, da sirenene blir brukt mens all virksomhet stanser. Men det er en tredje type flyalarm synes jeg er mest uhyggelig. Det skyldes kanskje at jeg forbinder den med bombing under 2. verdenskrig og har sett og hørt den i reportasjefilm i sort-hvitt.
Når denne flyalarmen og den vanlige norske er uhyggelige også for de som bare har opplevd dem som sireneprøve, tror jeg det kanskje kan ha musikalske forklaringer. Den norske flyalarmen har to toner som lyder samtidig, og det er et halvt trinns mellomrom mellom dem (F og E). Dette er for meg den mest skjærende dissonansen, og markerer derfor tydelig at noe galt er på ferde. Den siste har to toner etter hverandre (F og Dess), og tonene er begynnelsen på en nedadgående moll-treklang. Molltonearter oppfattes gjerne som triste – eller uhyggevarslende.
Mens jeg reagerer følelsesesmessig på lyden av flyalarm, reagerer jeg på automatikk når jeg hører brannalarm. Det finnes nye, stemmebaserte brannalarmer, men dem reagerer jeg ikke på, og det ser det heller ikke ut til at folk flest gjør. Denne alarmen, derimot,
får meg på bena i løpet av første ringing. Det har nok sammenheng med at jeg opp gjennom skoletiden og som lærer i åtte år har vært med på ganske mange brannøvelser, så dette er drillet inn.
Flyalarmen som Leo Ajkic husker, ligner litt på tåkelur, og da er vi over på noe langt hyggeligere. Riktignok er tåke en trussel mot sikkerheten langs kysten, men det er likevel noe trygt over det lange ulet, som gjerne slutter med en brå nedgang, slik som Torungen fyr. Lenger nord ligger Lyngør fyr, som Ketil Bjørnstad har foreviget i sin komposisjon Lyngør fyr.
(Innlegget ble påbegynt 11.04.2018 og fullført 11.04.2018)
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no