En del av min formiddagsrutine som pensjonist er den daglige turen til Sandvika for å kjøpe Dagsavisen (jeg kunne abonnert, men trenger dette “dyttet” for å komme ut og se andre mennesker). Slik også onsdag denne uken. Da jeg skulle betale, oppdaget jeg at alle betalingskort og kontanter lå igjen hjemme. Etter å ha kjøpt avisen i Meny Helgerudhallen i flere år, tenkte jeg først at dette kanskje kunne ordnes enkelt. Men hun som satt i kassen onsdag, virker som hun gjør det som soning av samfunnstjeneste eller en annen straff. Derfor hadde jeg ikke store forventninger da jeg sa: “Du har vel ikke fullmakter til å la meg betale avisen i morgen …?”, Kontant svar: “Nei”. Det var for øvrig det første hun sa.
Da jeg hadde vært hjemme og hentet betalingskort og penger, satt hun fortsatt i kassen. Det første hun sa denne gangen, var: “35 kroner”. Jeg betalte, og ga så på en noenlunde høflig måte uttrykk for at hun kanskje burde oppgradere sine fullmakter i kassen (jeg har vært glemsom før, og fått lov av andre til å betale neste dag). Jeg sa også at hvis jeg selv hadde sittet i kassen og en fast kunde hadde hatt et slikt problem, ville jeg nok tilbudt meg å legge ut om jeg ikke kunne utsette betalingen. Det kom ikke noe svar eller tegn på at hun hadde oppfattet, så jeg spurte om hun hadde hørt hva jeg sa. Det svarte hun ikke på, men ga uttrykk for sitt syn på saken: “Du får heller starte din egen butikk, da!”
Meny Helgerudhallen har sikkert sine grunner til å la betjeningen være uhøflig mot kundene. Og så er jo ikke jeg noen stor kunde lenger, og er heller ikke fristet til å bli det. Men det var en litt rar opplevelse i den butikken jeg har handlet i siden jeg var seks år gammel.
___________________________________________________________________________
 |
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.