Veslemannen raste for åtte dager siden. Området var evakuert, og raset rammet ikke bebyggelsen. Slik var det ikke for 83 år siden i dag, søndag 13. september 1936, da deler av Ramnefjellet raste ut i Lovatnet. Raset skapte en flodbølge som rammet bygdene Nesdal og Bødal. 74 mennesker omkom, 41 av dem ble ikke funnet. Dette var ikke første gang Ramnefjellet brakte ulykke over Nesdal og Bødal. I 1905 gikk et ras med tilsvarende virkning. Da omkom 61 mennesker, og bare ni av dem ble funnet. Geologene mente da at det ikke var fare for flere ras, derfor ble gårdene bygd opp igjen. Det skjedde ikke etter raset i 1936. Og denne rasulykken skjedde bare to år etter at Langhamaren og Heggurda hadde rast ut i Tafjorden og skapt en flodbølge som drepte 40 mennesker.

Tre år etter Loen-ulykken fikk Simadalen i Hardanger oppleve naturkreftene i form av flom. En brearm fra Hardangerjøkelen pleide å demme opp tre vann, og etter sommerens snøsmelting ble det så mye vann at det løftet opp brearmen og lagde en årlig flom i Simadalen. Dette var plagsomt, så derfor sprengte man en avløpstunnel i 1899. Det løste problemet i mange år, men i 1937 hadde tunnelen tettet seg, og en storflom rev med seg 20 hus. Det gikk ikke menneskeliv tapt, men dalen var ødelagt og ingenting ble bygd opp igjen. NRKs Arthur Klæbo (1908-1985) fortalte om sitt reportasjebesøk til ulykken i Simadalen i et program på 1950-tallet.

Den nylig raste Veslemannen har fått stor publisitet gjennom flere år fordi de som bor under fjellpartiet gang på gang har måttet evakuere. Her har det ikke vært fare for flodbølge eller flom, det er selve fjellet som har vært trusselen. I desember 2017 hadde beboerne på gården Lyngheim under Veslemannen måttet evakuere fem ganger (det ble i alt 16 evakueringer), og jeg skrev om hvordan dette påvirket dem under overskriften Byråkratene og de berørte. Veslemannen har falt og det problemet er løst, men konklusjonen i innlegget fra 2017 står ved lag.

(Innlegget ble påbegynt 08.09.2019 og fullført 09.09.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no