For meg er det noe skremmende med et “fenomen” som Greta Thunberg (for de som ikke kjenner navnet: hun er den svenske 16-åringen som er opphavsperson til skole-“streiking” for klimaet).  Den voldsomme oppmerksomheten hun og hennes støttespillere får – uten relevante motforestillinger – stiller jeg meg uforstående til. Ser vi bort fra budskapet hennes, har fenomenet to sider: Greta selv og “de skole-”streikende””.

Greta Thunberg ble en offentlig person i august i fjor, da hun satte seg ned foran Riksdagsbygningen i Stockholm med plakaten “Skolstrejk för klimatet”. Mellom denne ubetydelige hendelsen og den norske klima-“streiken” 22. mars i år der visstnok ca. 40.000 elever deltok, har det skjedd noe som selvsagt kan skyldes at norske skoleelever lenge har hatt et brennende engasjement for klimaet. Men jeg tror heller årsaken er hva den nærmeste kretsen rundt Greta gjorde for at hun skulle bli kjent, kombinert med et medie-knefall overfor sammenstillingen av “klima” og “ungdommelig engasjement”. Det har skjedd uten at jeg har sett andre motforestillinger enn det Maria Zähler skrev i Resett i februar. Først nå i midten av juni hadde Aftenposten en kritisk omtale i form av bokanmeldelsen Moren undergraver Greta Thunberg  (Ingunn Økland) og artikkelen Kan man bli psykisk syk av klimakrisen? (Kristin Storrusten). Etter min mening er det betenkelig hvordan Greta Thunberg har blitt brukt til å fremme helt andre saker enn den hun åpenbart brenner for. Det uttrykkes bekymring for henne i innleggene  Thunberg Style! Hva skjer med Greta når verden går lei? (Ivy Bayer 17.04.2019) og Få Greta ned fra pidestallen (Åse Thomassen 18.06.2019).

“Ungdommelig engasjement” er et tilsynelatende dekkende stikkord for de mange norske skoleelevene som to ganger har “streiket” for klimaet. Men den reelle kunnskapen om det man “streiker” for, stikker ikke nødvendigvis så dypt, slik et 4-minutters klipp fra NRK Verdibørsen 29. mai kan tyde på. Dette minner meg om andre – og langt farligere – massebevegelser jeg har sett, f. eks. da illsinte muslimer raserte den norske ambassaden i Damaskus under karikaturstriden i 2006, uten at de illsinte hadde sett hverken karikaturene eller den norske avisen som trykket dem, de hadde hørt om det fra noen som  “visste”. Avstanden mellom typen hendelser er stor, men jeg synes Aftenpostens sitat  “Hvorfor kan ikke regjeringen oppfylle kravene våre?” fra I dag streiker vi for klimaet igjen viser skremmende tendenser i  udemokratisk retning. Si;D-innlegget i Aftenposten er skrevet av ungdom. Det er ikke oppropet som  25 “kulturpersonligheter og akademikere” fikk på trykk i Aftenposten en uke før klima-“streiken” i mars, der de innledningsvis slutter seg til opprørserklæringen fra Extinction Rebellion Norge. Denne gruppen sto bak demonstrasjonen inne i stortingssalen nylig, da møtet måtte avbrytes for å rydde publikumsgalleriet. En motærklæring til “kjendis”-oppropet, skrevet av 22 prominente, norske akademikere, har tittelen Planeten dør ikke, og vi skal ikke sette demokratiet til side. Dette har Aftenposten nektet å ta inn ifølge nettavisen Document, som ikke oppgir noen begrunnelse for avslaget.

Alt i alt handler dette mye om barn som tar eller får makt. Jeg tror det er riktigere at de får innflytelse, og det er nødvendig at noen med evne til å tenke langsiktig og med erfaring får tilsvarende innflytelse. Henrik Brinch van Meenen, som selv deltok i skole-“streiken” i mars, skriver klokt om dette under overskriften Barna jublet over at “Erna skulle hives i kverna” i Aftenposten. I Document blir fenomenet “barnevelde” i et litt større tidsperspektiv belyst i innleggene Hjernevask i strid med barns vern (Ragnar Larsen 22.03.2019) og Barna i fremste rekke (signaturen Mimisbrunnr 22.04.2019). Og Karine Haaland spør – også i Document – “Hvorfor lar vi oss styre av et barn?” i innlegget Thunbergismen – Pepperkakehus­religionen 03.06.2019.

Et hjertesukk til slutt, ikke fra meg, men fra Sverre Avnskog i Resett: Det måtte jo bare komme – forslaget om at småbarn skal ha  stemmerett (09.06.2019). Han skriver ikke om 16-åringer (de bør ikke få stemmerett!), men om det de fleste mener med ordet barn.

Og helt til slutt noe som kunne vært en kommentar fra ungdommen i sakens anledning, hvis de hadde kjent til Mills Brothers og visst hvordan man spiller av en 78-plate: Rockin’ Chair.

(Innlegget ble påbegynt 18.06.2019 og fullført 18.06.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no