I krigsårene var det matmangel og rasjonering i Norge. Da drev faren min matvarebutikk i Oslo. Han hadde talent for å skaffe varer, og en gang hadde han fått tak i et parti hodekål. Ryktet spredte seg, og køen til den lille butikken sto rundt halve kvartalet. Ganske raskt var kålen utsolgt, og det lå bare løse kålblader igjen på fortauet. Da spurte folk som ikke hadde fått kjøpt kål, om de kunne få ta med seg bladene.
Denne historien rant meg i hu da jeg så Dagsrevyen 8. desember om utvalget i norske matbutikker. En undersøkelse fra forbruksforskningsinstituttet Sifo sammenlikner Sverige og Norge, og ifølge Ingerid Stenvold i Dagsrevyen er utvalget i norske butikker “mye dårligere” enn i de svenske. Det innebærer f.eks. at mens svenskene kan velge mellom 145 brødsorter, må vi klare oss med 35. Stakkars oss!
I følge nettstedet ForMat (forebygging av matsvinn) blir det kastet over 200.000 tonn mat årlig – av vanlige forbrukere. Heldigvis ser dette sløseriet ut til å være avtakende. Jeg kommer i tanker om oppveksten på 1950-tallet, med en mor som gjorde sine første husmorerfaringer i de før nevnte krigsårene. Det var ikke mye matsvinn fra hennes kjøkken! Fisk til middag én dag betydde ofte fiskegrateng en annen. Var det rester av blomkål etter søndagsmiddagen, kunne vi regne med blomkålgrateng et par dager senere, og ble det rester også av gratengen, kunne de gjenoppstå som stekte blomkålgratengkaker.
Og etter disse tirader om overflod og sløsing: Kan noen fortelle meg hvor i Oslo-området jeg får kjøpt en boks med saltede, røstede macadamianøtter?
___________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg. |
Til innholdsliste for denne utgaven
.