Kategoriarkiv: Språk

Språksjov og fesjå

NRK1 sender ein programserie om språk frå 11. januar. Med Linda Eide som programleiar kan det berre bli bra.

Serien har fått tittelen Eides språksjov , og sjov er bevisst skrive slik ut frå ideen Språkrådet har hatt om at anglisismar kan skrivast slik dei blir uttalte på norsk (pøbb for pub, sørvis for service osb.). For denne serien (som eg rett nok ikkje har sett!) synest eg det norske ordet sjå høver betre enn det engelske show skrive etter norsk uttale. Då ville vi få språksjå slik vi har fesjå.

Men eg vedgår at språksjå ikkje inneheld den valøren av moro og leik som show/sjov har, og som det truleg blir mykje av i Eides språksjov.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share

Årets ord i NRK Språkteigen

NRK-programmet Språkteigen hadde kåring av årets ord i sendingen 18. desember. Juryens to medlemmer, språkprofessor Sylfest Lomheim og programleder Torunn Myhre, var ikke blitt enige. Lomheim (langt tilbake medarbeider i NRK sportsrevyen) gikk inn for ordet doping, Myhre ville ha skam. Lomheim hadde etter mitt syn den overlegent beste begrunnelsen. Men han mente at programlederen måtte ha det avgjørende ordet, og så ble det skam. Og alle er sikkert enige i at tittelen på en ungdomsserie på NRK har langt større betydning nasjonalt, internasjonalt og når det gjelder konsekvenser enn et filleord som doping …

I samtalen før den endelige kåringen kommenterte juryen andre ord som hadde vært oppe til diskusjon, bl. a. Panama Papers. Uttrykket var “merkelappen” på en sak aviser i flere europeiske land samarbeidet om, og i den sammenhengen er det forståelig at alle brukte et felles engelsk uttrykk i stedet for ulike uttrykk på de respektive språk. Men hva er den norske oversettelsen av Panama Papers? Språkteigen kalte det konsekvent for Panama-papirene. For meg høres det ut som en litt for lite gjennomtenkt oversettelse, på linje med administrasjonen når man omtaler regjeringen i USA. Panama Papers omtalte det “papirene” inneholdt av opplysninger, og da synes jeg Panama-dokumentene er en bedre oversettelse. Det var da heller ikke papirer i fysisk forstand, men elektroniske dokumenter.

Oversettelsen spiller nok liten rolle. Fremtiden foregår mer og mer på engelsk, slik du kan se i det tidligere innlegget Norwenglish 1.

2 kommentarer

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share

Målet hennar mor

Fylkestinga i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland har halde møte dei siste par vekene. Ei viktig sak i alle tre fylka var etablering av ein ny Vestlandsregion. Administrasjonsmål for den nye regionen er spørmålet som har vekt størst engasjement i opptakten til møta.

Etter Lov om målbruk i offentleg teneste kan kommunar og fylkeskommunar krevje ei viss målform i skriv frå statsorgan til kommunen, eller gjera vedtak om at kommunen er språkleg nøytral. Sogn og Fjordane og Hordaland er i dag nynorskfylke, medan Rogaland er språkleg nøytralt. I intensjonsavtalen som vart underskriven tidlegare i haust, sto det at Vestlandsregionen skal vera språkleg nøytral. Det fekk Noregs Mållag til å setje i gang ein aksjon for å gjere nynorsk til administrasjonsmål i den nye regionen.

Mållagets reaksjon på det å vere språkleg nøytral får meg til å minnast noko nynorskmannen Ivar Eskeland (1927-2005) skal ha sagt: “Hadde det ikkje vore for målrørsla, hadde vi skrive nynorsk alle saman”.

Resultatet av fylkestingsmøta vart elles at dei to nynorskfylka sa ja til ny region, medan Rogaland sa nei.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share

Nå må bilen vaskes

Østlandssendingen kan fortelle at det blir dyrt hvis du ikke holder bilen ren:

Hvis bilen din er forurenset, spiller det altså ingen rolle om den er forurensende. Når Østlandssendingen mener dette, uttrykt av to programledere med åtte timers mellomrom (og muligens noen ganger innimellom), er det sikkert sant.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Norwenglish 1

Hvorfor bruke norske ord når det finnes så mange engelske substitutes? Dette temaet ble jeg interessert i da jeg for et par år siden hørte et intervju med en idrettsutøver som ennå ikke var helt på høyden etter fravær p.g.a. skade. “Men jeg skal close den gapen,” sa han. Jeg har også lagt merke til hvordan man i norskspråklig sammenheng uttaler forkortelser som BBC, HBO, JFK og – you name it. I det siste har politiet utmerket seg med sin Cold Case-enhet og operasjon Dark Room.

Listen nedenfor er noe av den “norwenglish” jeg registrerte med egne ører fra januar til juni i år, samt de to fra sist uke som fikk meg til å ta opp temaet. Alle som omtales på dette nettstedet, blir varslet, og bidragsyterne på listen oppfordres til å sende inn ordforklaring!

engelsk-i-norsk

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Norwenglish 2

Et firma som har forretningsadresse på Toten, selger dyner, puter o.l. fylt med dun. Men hvorfor kaller firmaet seg “Dun of Norway”?  I  følge gode, gamle “The Advanced Learner’s Dictionnary of Current English” må det engelske ordet dun bety pengeinnkrever, slik det er forklart: “vt: demand payment of a debt, as a dunning letter (i.e. one that demands the payment of a debt).  n: a person who duns; a debt-collector.” Forklaringen av down ligner mer på norsk dun: “the first, soft feathers that cover young birds; the very soft feathers on the breasts of some birds (often used for pillows and cushions).”

Engelske uttrykk for dun og pengeinnkrevere er nok ikke mye brukt av nordmenn, og firmanavnet kan jo være valgt for å erte språknerder eller det kan være både norsk og engelsk (jfr. innlegget Norwenglish 1). Jeg tror nok helst det siste, særlig når jeg ser hvordan Dun of Norway uttrykker seg overfor studenter i den annonsen firmaet hadde ved semesterstart i høst:

dunofnorway_utsnitt

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.