Sandviksbukta mellom buktene ved Malmskrivergården og Sjøholmen er truet av utfylling med én million kubikkmeter stein fra tunnelen for Ringeriksbanen. Om det skjer, blir det en fortsettelse av den ødeleggelsen som ble påbegynt da ny E18 ble bygd på begynnelsen av 1960-tallet. Tidligere har disse innleggene stått:
Lakseberget slik det en gang var
“Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900
“Gamlebyen” i Sandvika: Det som forsvant” 
Holmen “Danmark” i Sandviksbukta
___________________________________________________________________________

Alle planer for Sandviksbukta må vurderes mot det ene gyldige vedtaket som finnes: Kommunedelplan for E-18-korridoren Lysaker-Slependen med tilhørende Planbestemmelser.  Kommunedelplanen omtaler rekreasjonsarealer og byutvikling, og krever regulering. Planbestemmelsene krever synlig sammenheng mellom Malmskrivergården og bukta nedenfor. Ordlyden fra begge dokumenter er gjengitt nederst i dette innlegget.

I august i fjor engasjerte Bærum kommune tre arkitektfirmaer for å utarbeide “mulighetsstudier” for “Sandvika sjøfront”. Lakseberget ses på som en del av denne “sjøfronten”. Reguleringsplanen for Lakseberget skal etter planprogrammet være ferdig i desember i år. Men allerede i august i fjor ba kommunen om ideer om hvordan den utfyllingen som ikke er vedtatt, skulle bygges ut, med signal om at det kan påregnes én million kubikkmeter masse til utfyllingen. I planprogrammet som nylig ble vedtatt, anslås arealet til mellom 50 og 90 dekar. Alternativet å la være å fylle ut og bebygge ble ikke utredet. Det har derimot beboere langs Lakseberget gjort. Ideen, som følger kommunedelplanen, er presentert for Bærum kommunes Planutvalg. Den tok utgangspunkt i noe som ble sagt på Bærumskonferansen 2019 i januar av Anne Beate Hovind, som er prosjektleder for kunst i Bjørvika utvikling:

De tre “mulighetsstudiene” ble presentert i desember. Ser man bort fra Lakseberget, er det en del interessant i dem. Jeg har stor sans for Norconsults ide om forbindelse mellom Høvikodden og Kalvøya. Men i stedet for deres forslag om bro, ville jeg foreslå undervannstunnel med utsikt ut i vannet. Det vil være en opplevelse i seg selv, og vil gjøre at seilingsleden inn til Sandvika forblir like åpen som nå.

Norconsults mulighetsstudie hadde den gode ideen å knytte sammen Høvikodden og Kalvøya, slik at Sandviksbukta kan omsluttes av en sammenhengende turvei. Med tunnel i stedet for Norconults bro kan det bli en variert og spennende tur året rundt.

Som nevnt ga programmet for studiene to klare retningslinjer: utfylling og utbygging. Begge deler er såvidt jeg kan forstå i strid med kommunedelplanen. I blogginnlegget Holmen “Danmark” i Sandviksbukta viste jeg hvordan LPO-Grindaker-Rambøll tenker seg Danmark omringet av bebyggelse. Rodeo skriver: “Sandvika trenger flere folk! Fler folk som bor der …” – m.a.o.: vi som allerede bor der, er ikke så interessante. Firmaets studie “Pollen i Sandvika” tar høyde for at vannkvaliteten i denne pollen blir ødelagt, og de har fjernet den fredede Malmskrivergården.

T.v.: “Malmskriverbukta” og Malmskrivertorget(?) i Rodeos “sjarmerende” versjon. Malmskrivergården ligger muligens et sted bak de nærmeste blokkene.
T.h.: Rodeo har i sin studie prestert å gjøre pollen så innestengt at det må graves kanal til Sandvikselva for å sikre tilstrekkelig sirkulasjon i vannet.

På bakgrunn av den pågående diskusjonen om hvordan Munch-museets nye bygning “Lambda” virkelig blir seende ut, gjør man seg sine tanker om arkitekttegningene i mulighetsstudiene. LPO-Grindaker-Ramboell står bak tegningen til høyre, som bærer tittelen “Utsikt fra Rådhuset mot bygaten”. Bortsett fra at dette utsiktspunktet ikke er tilgjengelig for publikum – de står på bakken, ikke på Rådhusets tak – viser tegningen samme kreativitet som Hulda Tegnér Grønneberg da hun malte profilen av Skaugumsåsen i 1889. Geografikunnskapene ser også ut til å svikte, t.o.m. hos det Sandvikabaserte Norconsult, som kaller småbåthavnen de har foreslått i Solvikbukta, for Høvik brygge. Høvik ligger nesten to kilometer i luftlinje fra Solvikbukta og har ikke tilknytning til sjøen, men navnet Høvik har kanskje høyere prestisje?

“Mulighetsstudiene” er vurdert av et uavhengig ekspertpanel ledet av Elin Børrud, professor i  byplanlegging ved NMBU. De kommer med generelle, gode råd når det gjelder gjennomføring av arbeidet, finansiering og ikke minst medvirkning fra berørte parter. Når det gjelder det panelet kaller Lakseberget, dvs. strekningen fra “Malmskriverbukta” til Sjøholmen, er særlig panelets første to punkter interessante. De gjengis her med min kommentar.
___“Utfylling av overskuddsmasse i fjordbassenget bør være moderat. Utbygging ___på utfylling ved Lakseberg bør skje vest for den lille holmen «Danmark»”.
Dette er i tråd med tonen i høringsuttalelsene fra Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Akershus (Viken), Kystverket og Fiskeridirektoratet. Forhåpentlig tar politikerne dette til følge, og skrinlegger hele utfyllingsprosjektet. Når det gjelder utbygging vest for Danmark, er dette i strid med kommunedelplanen, og må også skrinlegges.
___“All utfylling i sjøen ved Lakseberget må vurderes mot Sandviksåsens terreng. ___Snittet fra Sandviksåsen og ned i sjøen må vurderes mer detaljert i forhold til ___fjordlandskapets tålegrense mht. oppfyllingsgrad og evt. byggehøyder.”
Programmet for “mulighetsstudiene” sa ingenting om kontakt mellom foreslått utbygging og eksisterende bebyggelse. Noen av studiene går likevel inn på dette, men ikke for Lakseberget.  Det er prisverdig at ekspertutvalget ser dette i den rette sammenhengen.

Det er bare drøyt nitti år siden bildet nedenfor ble tatt. Det viser Sandviksbukta en gang på 1920-tallet med den opprinnelige Kadettangen i bakgrunnen. Gjennomføres de beste av forslagene som nå er til debatt, kan jeg kanskje ta turen “Sandviksbukta rundt” allerede på min nittiårsdag. Nå gjelder det at alle gode krefter bidrar til en god løsning slik at jeg kan glede meg over turen, enten den skjer ved hjelp av gåstol eller pr. (sorte) englevinger.

 

 

 

 

 

 

Kommunedelplanen omtaler rekreasjonsarealer og byutvikling, og krever regulering (5.4 Vurderinger av arealbruk):
___Lakseberget
___Ny E18 i tunnel frigjør store arealer mot fjorden. Etablering av ___rekreasjonsarealer ved Lakseberget er en del av E18-prosjektet. Arealbruk og ___utforming avklares i reguleringsplan.
___Sandvika
___Rivning av eksisterende motorveibru frigjør store arealer til byutvikling. ___Arealbruk og utforming av lokalveinettet avklares i reguleringsplan. ___Kommunedelplanen stiller krav om områderegulering.

Planbestemmelsene krever synlig sammenheng mellom Malmskrivergården og bukta nedenfor (1. Hensyn til landskap):
___3. Landskapet mellom Bærum Rådhus, Gamle Drammensvei og Kadettangen
___Samferdselsanlegg, bebyggelse og landskap innenfor hensynssonen skal ___utformes med en visuell åpenhet som skal ivareta følgende forhold:
___o  (…)
___o  At den visuelle sammenhengen mellom Malmskrivergården og
_____Malmskriverbukta opprettholdes
___o  (…)

(Innlegget ble påbegynt 12.03.2019 og fullført 14.03.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no