Det er liltt over en uke igjen til stortingsvalget, og “valgkampen” pågår for fullt. Jeg bruker anførselstegn fordi det jeg hører og ser av “valgkamp” stort sett handler om hvem som vil eller ikke vil være i regjering med hverandre. Partienes løsninger på politiske problemer (det heter sikkert utfordringer nå) er det lite av, i hvert fall slipper ikke dette til i mediene.
I Aftenposten forrige torsdag sto et leserinnlegg om regjeringsalternativer med tittelen Hvorfor ikke Ap/Høyre? Der påpekte Peter Reland at de to største partiene egentlig ikke står så langt fra hverandre i synet på de fleste spørsmål, og at et regjeringssamarbeid mellom dem ikke burde være noen umulighet. Kristin Clemet skrev om det samme i 2008. Samarbeidsideen ligger i forlengelsen av det jeg skrev for to uker siden om at de fleste velgerne befinner seg et sted mellom ytterpunktene (min påstand) Fremskrittspartiet og Rødt. Jeg ville føle meg tryggere med et regjeringssamarbeid mellom de to store, enn med et samarbeid der et stort parti må gå med på krav fra ytterliggående særinteressepartier for å få regjeringsmakt. I Tyskland sitter Høyres og Arbeiderpartiets søsterpartier i regjering sammen, og det ser ut til å gå greit.
Men “valgkampen” går nå sin skjeve gang, tilsynelatende med Sylvi Listhaug som vinner når det gjelder antall spaltemeter. Robert Veiåker Johansen beskrev valgkampen under overskriften Ting selv små barn vet i Aftenposten for to uker siden. Og det er en drøy uke igjen.
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no