Da nier’n var ny

Den som vil lese mer enn forordet nedenfor, må sende en tekstmelding for å få passord. Oppgi navn og tittelen på det du ønsker passord til. Det er en del av passordbeskyttelsen å forstå hvilket telefonnummer meldingen skal sendes til. Passordtjenesten er betjent alle dager fra 11.00 til 22.00.

 

Forord
“Det er “Nier’n”,” sa far ved vinduet med utsikt over Sandviksbukta. Og så, med kikkerten rettet mot styrhuset på båten: “Det er Kristian som står til rors!”. Dette var pinseaften 1967, og far var medvirkende til at “Oslo IX” var på vei inn mot kaien på Kadettangen i Sandvika. Den skulle hente speidertroppen jeg var med i, som hadde måttet flytte pinseleiren til Borøya fordi det fortsatt lå sne på det planlagte leirstedet i Vestmarka. Så tidlig i sesongen var båttransporten det store problemet, inntil far sa: “Ring Oslo-Fergene.” Det løste saken.

34 år tidligere hadde Oslo-Fergene vært fars første arbeidsplass i Oslo. Senere ble han kjøpmann, men opplevelser fra arbeid og fritid i seks av “de harde trettiåra” var utgangspunktet for hans yrkesliv.

I 1998 ba jeg far skrive ned litt om hvordan han fant på å bli kjøpmann. Han lurte på om det kunne være noe særlig interessant, men brukte “oppgaven” som en måte å lære seg tekstbehandling på (85 år gammel!). Resultatet ble en fortelling om oppvekst på Oma i Strandebarm, om arbeid og arbeidssøking på 1930-tallet, og om virksomhet som kjøpmann før, under og etter siste verdenskrig.

Dette utdraget om tiden ved Oslo-Fergene er fars tekst med noen få
moderniseringer av språket. Jeg har tilføyd noen avsnitt (gjengitt i kursiv) om ting han har fortalt om, men ikke hadde skrevet ned. Dette har jeg lest for ham nå og har fått bekreftet at innholdet er riktig. Dessuten har jeg lagt til noen forklarende fotnoter. Alle bildene er hentet fra fars og familiens fotoalbum, og bildetekstene er laget i samarbeid med far.

Sandvika, februar 2005
Torgeir Oma

 

Les mer (med passord)

Share