Vern om fedrelandet – mer enn militærtjeneste?

I disse dager for femti år siden sto jeg i kø på Oslo Østbanestasjon for å kjøpe billett til Dal. Der skulle jeg etter militær innkallingsordre møte “renvasket over hele kroppen og med mat for avreisedagen” for å begynne avtjening av verneplikten på Trandum. Det var en ny og fremmed verden, og nye og fremmede mennesker.

Det er nye tider. I den ene av kasernene som i 1968 huset infanteriets rekruttskole, og der jeg tilbrakte mine første militære dager, holder nå Politiets utlendingsinternat til.

Et halvt år tidligere hadde jeg fylt 21 år (myndighetsalder den gangen), så jeg var eldre enn de fleste av mine rekruttkamerater og også de yngste av befalet. Men på Trandum var det militær rang, ikke alder, som telte, og der befant jeg meg nederst på stigen. Det var litt uvant for en som hadde vært med i troppsledelsen i speideren, men jeg tilpasset meg raskt, og husker at jeg hadde stor nytte av å skumlese leirreglementet som lå på rommet.

Et helt år som menig infanterist virket ikke særlig interessant i januar 1968. Så da det dukket opp en mulighet for å bli sanitetsmann, tenkte jeg at det kunne være nyttig å lære mer førstehjelp  enn det jeg kunne fra speideren. Så jeg søkte på sanitetsutdannelsen og ble tatt ut. Det var nok min viktigste beslutning under førstegangstjenesten, og den fikk betydning både for det året og for min senere “militære karriere”.

Det er nye tider. Lahaugmoen ble bygd av tyskerne under krigen, og vaktstua bærer et visst “germansk” preg. I 1968 sto også flere tyskerbrakker rundt om i leiren. Nå har Forsvaret solgt leiren, som i dag heter “Lahaugmoen næringspark”.

Sanitetsopplæringen foregikk ved Hærens sanitets skole og øvingsavdeling på Lahaugmoen på Gjelleråsen, en leir der Oslo by lå innenfor ytre leirområde som man kunne besøke uten  permisjon, og der det var mulig å dra hjem til Sandvika med kveldsperm. Dermed kunne jeg holde kontakt med miljøet hjemme så lenge jeg var på Lahaugmoen. Og der ble jeg i ni måneder, fordi jeg søkte og kom inn på befalskurs. Det medførte mer levelige tjenesteforhold enn jeg ville hatt som menig soldat, både i de tre månedene jeg var sanitetskoroporal på Setermoen og ved de fire repetisjonsøvelsene jeg senere ble utkalt til.

Vernepliten har hjemmel i 2014-grunnlovens § 119 (§ 109 i 1814-grunnloven).

Vernepliktsparagrafen både i 1814-grunnloven og i 2014-revisjonen har formuleringen “uten hensyn til fødsel eller formue” om hvem som kan innkalles. Men det var først ved revisjon av vernepliktsloven i 2014 at plikten ble gjort gjeldende også for kvinner. Likevel er den allmenne plikten ikke større enn at bare rundt 10.000 av et årskull på 60.000 blir innkalt til førstegangstjeneste (tall ifølge VG i 2014). Det er egentlig ganske urettferdig overfor de som må bære denne byrden. Men det kan bøtes på, paradoksalt nok ved å utvide “verneplikten”.

“… verne om sitt fedreland” er tjenesten man blir innkalt til. I 1814 kunne dette bare bety militærtjeneste. I dag er det etter min mening ikke urimelig å utvide tolkningen til å omfatte alle sider av samfunnsnyttig arbeid. Det ville gi lovhjemmel for å utvide militærtjenesten til en samfunnstjeneste som alle måtte avtjene i en viss tid. Den måtte omfatte både militær og sivil tjeneste, med mulighet for de tjenestepliktige til å velge tjenestegren. Fritak burde med få unntak være uaktuelt, og med hele årskull å ta av burde en slik ordning dekke alle behov, også de militære. Økte kostnader til et større antall tjenestepliktige tror jeg ville oppveies av verdien av det arbeidet som ville bli utført og det læringsutbyttet de tjenestepliktige ville få både faglig og sosialt.

Elvis Presley gjorde militærtjeneste ti år før meg. Rett etterpå kom filmen G. I. Blues (G I. er slanguttrykk for soldat, og kan betyr både Government Issue – statens eiendom – eller General Infantry – vanlig infanteri). Dermed kan tittelmelodien fra filmen passe for både dagens militære verneplikt og en eventuell fremtidig samfunnstjeneste.

(Innlegget ble påbegynt 03.01.2018 og fullført 05.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Én kommentar til “Vern om fedrelandet – mer enn militærtjeneste?”

  1. “… verne om sitt fedreland”
    I dagens situasjon burde dette inkludere grensekontroll (som det fattige landet vi er, ikke har sett seg råd til å ha) hvoretter ingen uten gyldig visum får adgand til landet vårt. Dette ville løse mange problemer og vil igjen kanskje etter en tid kunne kalle landet vårt eget igjen!

Det er stengt for kommentarer.