Avis er for meg et papirmedium. Jeg leser to papiraviser, Aftenposten og Dagsavisen. Det underlige har skjedd at som papiravis krymper Aftenposten (men koster stadig mer), mens Dagsavisen vokser (og koster også stadig mer). Nå er Dagsavisens vekst en sannhet med modifikasjoner, for den vokser i antall “familie”-medlemmer. Redaktør Eirik Hoff Lysholm omtalte dette som “en godarta besettelse” i sin fredagskommentar 14. desember. De fem avisene Dagsavisen, Fremtiden/Drammensavisen, Moss Avis, Rogalands Avis og fra årsskiftet Demokraten i Fredrikstad er distriktsaviser som samarbeider om riks- og  utenriksstoff. Denne modellen har vist seg å gi grunnlag for sunn avisøkonomi (når pressestøtten regnes med) for kombinasjonen papir- og nettavis.

Når jeg er daglig leser av Dagsavisen, skyldes det at den har et annet politisk grunnsyn enn meg. Jeg kan bli provosert av lederartikler og kommentarer skrevet av avisens medarbeidere, men det tvinger meg til å tenke gjennom og begrunne mine egne meninger. Dessuten står det mye annet leseverdig i Dagsavisen enn rent meningsstoff. Papiravisen med dette varierte innholdet kjøper jeg hver dag. Mange har spurt hvorfor jeg ikke abonnerer og får avisen i postkassen. Men da mister jeg mitt påskudd for en daglig tur til Sandvika, en tur jeg burde ta til fots, men ofte lar meg friste til  å gjøre med bil.

Aftenposten kommer i postkassen. Det har den nok gjort fra jeg kom til Langset i oktober 1948, og siden da har abonnementet gått uavbrutt , bare med navneforandring da jeg overtok det. Antall sider og prisen har endret seg, men avisen er mye den samme. Da jeg

begynte å lese Aftenposten, var stillingsannonsene gruppert etter “Stilling ledig – menn” og “Stilling ledig – kvinner”, avisen hadde en fast spalte som het “Nytt fra Høyre”, og språklig holdt den seg til riksmål og skrev “frem” og “nu”. Nå er alt dette forandret. Det eneste uforanderlige er tegneserien Fantomet, som har vært der hele tiden.

“Alternative medier” som Resett og Document er også en del av min daglige lesing, slik jeg skrev om for et år siden i innlegget Alternative medier bidrar til mediemangfoldet.  De er nettbaserte, og bringer synspunkter man finner lite av i “gammelmediene”. “Gamle” og “nye” medier har vært ganske kritiske til hverandre, så det var ingen selvfølge at Aftenposten skulle bringe et langt intervju med den nye redaksjonssjefen i Resett.

Å lese ulike medier gir “solid grunnlag for egne meninger”, slik det sto i Aftenpostens egenannonser på 1960-tallet. I en slik sammenheng er det litt overraskende å lese hva avisen har foreslått for Birgitte Førsund, som skrev dette leserinnlegget i november:

(Innlegget ble påbegynt 03.01.2019 og fullført 03.01.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no